4. reisebrev: Paraguay, Iguaçu (Brasil) og Iguazú (Argentina)

Fremdeles dag nr. 13, mandag 30. juni:
Etter en deilig, varm dusj på hostellet i Campo Grande, var jeg klar for neste etappe, nemlig Paraguay. Jeg tok nattbussen til grensa, sov som en stein og var fremme tidlig neste morgen.

Dag nr. 14, tirsdag 1. juli:
Denne grenseovergangen er noe av det merkeligste jeg har vært borte i. Grensa bestod rett og slett av ei lang gate, der Brasil lå på den ene siden, og Paraguay på den andre.

I og med at selve gata er ingenmannsland, har det faktisk skjedd at folk som har blitt påkjørt og drept der, har blitt liggende ganske lenge, fordi ingen av de to landene vil ta ansvar for dt som skjer på denne veistripa på flere kilometer...

Man kunne altså fritt krysse gata (dvs grensa) hvor som helst, alt ettersom hvilken butikk man skulle handle i. Men å bevege seg lenger innover i Paraguay uten passtempel, var selvsagt ulovlig og veldig lite lurt...

Først måtte jeg stemples ut av Brasil, og mens jeg satt og ventet på at det skulle bli min tur, kom det bort en liten krabat som var svært så interessert i kameraet mitt. Og etterpå begynte han å følge etter meg i stedet for foreldrene sine:-)

Etter at jeg hadde stemplet meg inn i Paraguay, tok jeg taxi til den paraguayanske rutebilstasjonen, og for å komme dit, måtte vi kjøre over til Brasil igjen, og deretter tilbake til Paraguay!

Omsider var jeg på vei til Asunción, hoved-staden i Paraguay.

De fire neste bildene er derfra, og jeg gidder ikke å kommentere hvert enkelt av dem...

Paraguay er et merkelig land. I tillegg til å være en cowboystat med masse korrupsjon, er det Sør-Amerikas nest-fattigste land (etter Bolivia).

Det er også verdens mest USA-vennlige land. (USAs største ambassade ligger faktisk i Paraguay!)

Selv om det er blant et av de mindre landene i Sør-Amerika, er faktisk Paraguay likevel større enn Norge!

Dette bildet bare må jeg kommen-tere.

Det gikk faktisk to hester helt løse og beitet midt i en av parkene i hoved-staden! (Sa jeg cowboystat?)

Asunción ligger forresten rett ved ei elv (Rio Paraguay), og på den andre siden ligger Argentina.

I mot-setning til de fleste andre Sør-Ameri-kanske land, er Paraguay så og si like flatt som Danmark.

95% av be-folkningen er mestisoer, altså en blanding av hvite og indianere, og alle disse har indianerspråket guarani som sitt morsmål. (De fleste snakker selvsagt spansk i tillegg.)

Nylig gav den ameri-kanske ambassadøren ut en CD der han synger på guarani, og selv om han synger svært så gebrokkent, har denne CD-en likevel blitt meget populær!

Dag nr. 15, onsdag 2. juli:
Jeg var bare en liten svipptur innom Asunción. Allerede kl. 2 om morgenen (eller midt på natta vil vel de fleste si), var jeg på vei østover, til landets neststørste by, nemlig Ciudad del este (byen i øst). Også denne ligger ved en elvebredd. Men her er det Brasil som ligger på den andre siden.

På bussen satt jeg ved siden av disse to, og jeg bare måtte ha med dete bildet av denne skjønne ungen.

Rett utenfor Ciudad del Este ligger verdens neststørste damanlegg. (Den største dammen ligger i Kina.) Likevel er det denne i Paraguay som produserer mest strøm.

Jeg hadde sååå lyst til besøke dette annlegget, men dessverre ble tiden for knapp, først og fremst fordi bussen fra Asunción var en del forsinket.

Jeg måtte rett og slett bare komme meg over til Brasil så fort som mulig, og det gjorde jeg ved å krysse denne elva til fots.

(Brasil ligger til venstre, og Paraguay til høyre.)

Noen steinkast lenger nedover elva lå også Argentina.

På den andre siden av elva lå altså den brasilianske byen Foz do Iguaçu, byen som er kjent for sine mektige fossefall, og jeg hadde kun ett ærend i denne byen, nemlig å beskue disse vannmassene.

Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Det var altså sååååå utrolig mye styr!! Taxisjåfører som kjørte meg til feil bussterminal, busser som ikke gikk når de skulle, og i tillegg ble jeg ved en feiltagelse kastet av bussen flere kilometer for tidlig.

Men omsider var jeg ved fosse-fallene, og den første som møtte meg, var dette udyret som gikk til angrep på plastposen min. Den var sikkert litt sulten, stakkar, men plastposer smaker jo ikke spesielt godt, så den slapp aket etterhvert.


Man bør se fossefallene både fra den brasilianske og den argentinske siden av elva.

Fra Brasil får man det store overblikket, mens fra Argentina får man oppleve vannmassene på nært hold.


Her er et bilde av fossefallene som jeg har tatt fra den brasilianske siden, og selv om man som sagt fikk et veldig godt overblikk herfra, var det ikke på langt nær så imponerende som opplevelsen man frå fra den argentinske siden.


Dette visste jeg, og derfor ofret jeg ikke så mye tid på den brasilianske siden.


En liten stund seinere hadde jeg krysset grensen over til Argentina, og jeg følte fra første sekund at dette landet kom jeg til å like meg i.


Jeg rakk en liten svipptur nedenom fossefallene før stengetid, men hadde i tillegg hele neste formiddag.


Da jeg gikk til ro denne kvelden, var det i forvissing om at neste dag kom til å bli veldig, veldig bra!


Dag nr. 16, torsdag 3. juli:
Jeg ankom Parque Nacional Iguazú allerede ved åpningstiden, dvs kl.

8:00. Det geniale med dette park-området er at det finnes kilometervis med bruer som gir deg mulighet til ta deg frem til steder som ikke hadde vært mulig å komme seg til på annen måte.

Først bar det direkte til det mest frykt-inngytende fossefallet, Garganta del Diablo (Djevelens svelg), et navn som ikke kunne ha passet bedre.

Mesteparten av dagen er det proppfullt av mennesker her, men i dag var det jeg som var førstemann, og det gav meg en fantastisk mulighet til å bilder uten folk som stod i veien.

Men etter et par minutter begynte folk å strømme på, og da valgte jeg ut et offer som kunne ta dette bildet for meg. (Jada, fossen er rett på den andre siden av gjerdet, men jeg holdt meg godt fast...)

Egentlig får man litt lyst til å hoppe når man opplever slikt som dette her, i alle fall får jeg lyst til det. Men i og med at jeg hadde en flight til Buenos Aires kl. 14:10, hadde jeg ikke tid til det...

Som dere ser, er det noen voldsomme vannmasser som blir kastet opp i luften, og det førte også til at vi blei ganske våte, selv på en god del meters avstand.

Så var tida kommet for å utforske resten av fossene. (Helt til venstre på dette bildet ser dere forresten Garganta del Diablo.)

Jeg beveget meg nedover mot elva, mot de beste utsiktspunktene, og dem var det svært mange av!

Her ser dere den samme fossen som på bildet over, bare i et litt nærmere format, og jeg kan LOVE dere at jeg blei klissvåt der jeg satt!!

Men dette var bare begynnelsen på galskapen, for noen minutter seinere skulle jeg ha gleden av å bli atskillig våtere....

Her ser dere hvorfor.

Sammen med en gjeng med andre FOSSkrudde mennesker, meldte jeg meg på en båttur som i dødens hastighet skulle brase rett mot de enorme vannmassene.

Først ble vi bare sånn passe gjennom-våte, og da gikk det også an å ta litt bilder.

Men så fikk vi beskjed om å legge alt som ikke tålte vann oppi de vanntette bagene vi hadde fått utdelt, og deretter satte vi full fart mot den enorme og isende kalde megadusjen.

Vi var selvsagt heeeeelt i ekstase alle sammen, og jeg tror kanskje jeg var verst. Det var bare sååå ubeskrivelig kjempemoro, og jeg skreik til jeg blei hes.

På toppen av det hele blei vi filmet med vanntett videokamera av en mann, og når dere får se den filmen, skjønner dere kanskje litt mer av hva jeg har vært med på....

Før tiden var kommet for å forlate dette vann-eldoradoet, ruslet jeg litt rundt i håp om å tørke bittelitt, og jeg må si at vakrere regnbuer enn de man fant her, har jeg neppe noengang sett før.

Glad og fornøyd og mettet på inntrykk for en stund, sate jeg meg fornøyd inn i taxien som tok meg med til fly-plassen.

Nå var det nemlig gigantbyen Buenos Aires som stod for tur! Men det skal dere få høre mer om i neste reisebrev.

Og mens vi snakker om det: Jeg aner rett og slett ikke når jeg får mulighet til å skrive neste gang. I morgen reiser jeg nemlig til et område av Sør-Amerika der internettforbindelsen er totalt uberegnelig...

Men før jeg gir meg helt, så har jeg en overraskelse til dere, nemlig to flotte videoklipp fra Iguazu!

Her ser dere Garganta del Diablo:

Mens her ser dere en ekte Iguazú-regnbue;-)