2. reisebrev: Brasil (Paraty, Ilha Grande og Rio de Janeiro)

Hei igjen!

Denne gangen skal dere få bli med meg til noen idylliske områder litt sør for Rio. Men først vil jeg vise frem noen bilder fra Rio som jeg ikke fikk lagt ut i det forrige reisebrevet.

Fremdeles dag nr. 5, søndag 22. juni:
Denne grafittien kom jeg over i Rocinha, favelaen jeg besøkte.

Selv om meste-parten av området var grått og trist, var det altså også eksempler på det motsatte.

Dette bildet tok jeg midt i sentrum av Rio. Det er faktisk en god del høyblokker der.




Dette er også fra de sentrale strøkene av Rio. I en del av smågatene var det mange flotte og spesielle hus.

Disse tre grafitti-bildene tok jeg midt i sentrum av Rio. Det var nemlig ikke bare i Rocinha (favelaen) jeg fant grafitti.

Syntes disse motivene var utrolig stilige, og tar dem derfor med i bloggen min:-)

På hostellet bodde vi forresten svært så tett. Én ting var at det var et seksmanns-rom, men i tillegg var hver kvaderat-millimeter utnyttet, slik at det var veldig trangt.

De to sengene med rot i tilhører de to irske jentene jeg delte rom med.

Men disse to holdt egentlig ganske god orden i forhold til han fra Kvinesdal.

Slik så det nemlig ut under senga hans!

(Er det rart at vi roter bort ting?)

Dag nr. 6, mandag 23. juni:
Siden det fremdeles regnet i strie strømmer ute, og temperaturen

var ufor-skammet lav, sov jeg ekstra lenge denne morgenen. Denne dagen skulle jeg nemlig til PARATY, en idyllisk liten by som ligger ca 4 timers kjøring sør for Rio.

Bildet over er tatt fra hotellrommet mitt.

Noe av det beste med denne lille perlen av en by, var at den var fullstendig fri for biler! I tillegg var alle hus hvite, med dør- og vindus-karmer malt i de forskjelligste farger. I området rundt Paraty ligger det dessuten hele 300 strender!

Men alt var dessverre ikke like idyllisk. Utenfor noen hus satt det fattige mennesker og tigget. Jeg spurte pent om å få lov til å ta et bilde av disse to.

Jeg likte meg veldig godt her. I tillegg hadde det sluttet å regne, i alle fall for noen timer...

Menneskene her var også mye hyggeligere og mer imøtekomne enn folk i storbyen Rio.

På bildet til venstre ser vi en liten påminnelse om hva som er nasjonal-sporten i Brasil:-)

Jeg brukte etter-middagen og kvelden på å vandre rundt i sentrum. For å være helt ærlig, var det egentlig litt deilig å komme seg bort fra storbylivet for et par dager.

Dag nr. 7, tirsdag 24. juni:
Før jeg forlot Paraty, rakk jeg en siste liten vandring rundt i de skjønne

gatene.

Deretter satte jeg kursen nordover igjen, og etter en drøy time ankom jeg det lille stedet Angra dos Reis. Derfra tok jeg båt over til Ilha Grande, som er Brasils tredje største øy.

Snakker om idyll!!!

Jeg tok inn på det hostellet som dere ser på bildet til venstre, og hadde det ikke vært for at regnværet økte på igjen, hadde idyllen nesten vært perfekt!

På hostellet bodde det forresten en gutt fra Australia som jeg ble veldig godt kjent med. Han reiste også aleine, og derfor var han også ganske ivrig etter å bli kjent med andre.

Dag nr. 8, onsdag 25. juni:

Det var en helt spesiell grunn til at jeg valgte å besøke Ilha Grande, nemlig ei strand som heter Praia Lopez Mendes. Den blir av mange regnet som en av de ti beste strendene i verden, og selv om det var altfor kaldt til å bade, hadde jeg veldig lyst til å besøke denne stranda likevel.

Det var bare én hake: Det regnet noe helt forskrekkelig!!!

Uansett bestemte jeg meg for å gå de to timene det tok for a nå frem til stranda. Jeg fulgte en sti som snodde seg oppover fjellet, og selv om jeg hadde paraply, ble jeg ganske snart søkk våt. Jeg fikk en klar paminnelse om hvorfor det heter regnskog:-)

Jeg krysset flere fjell og passerte også 3-4 av Ilha Grandes 102 strender underveis.

Omsider var jeg endelig fremme ved Praia Lopez Mendes, og nå var jeg virkelig spent!!

Hæææ?? Er det DETTE som liksom skal være den superstranda som alle snakker om???

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine, for dette var jo bare en helt ordinær strand, i alle fall i mine øyne.

Nå kan det nok hende at det dårlige været gjorde at denne stranda ikke så fullt så innbydende ut som vanlig, men likevel..... ikke for å virke patriotisk, men Patarastranda i Tyrkia er mye, mye finere!!

Jeg skal innrømme at selve sanden var flott, men det var også alt. (Jeg har smuglet med meg litt hvit sand derfra. Bare jeg ikke blir stoppet i tollen og de stror det er kokain...hehe....)

Ellers var det som sagt ei helt ordinær strand, og som hør seg bør, var det også en del søppel her og der.

Om ettermiddagen var tida kommet for å sette kursen mot Rio igjen. Jeg skulle faktisk overnatte ei natt til der, og siden værprognosene var helt supre fra og med neste dag, håpet jeg på å få oppleve Rios to desidert mest kjente turistattraksjoner i solskinn!

Dag nr. 9, torsdag 26. juni:

Etter å ha vært på nattklubb frem til klokka 4:30, sov jeg et par timer før jeg igjen stod opp. Her skulle nemlig hvert minutt utnyttes!

Foruten meg selv var det bare han fra Kvinesdal igjen på rommet. De sutrete irske jentene hadde heldigvis dratt...

Denne dagen hadde jeg en flight til São Paulo kl. 15:21, og nå når jeg allerede var ute av senga kl. 7, eimet jeg et håp om å rekke å oppleve både Pão de Açucar og Cristo Redentor før jeg forlot Rio. På grunn av det dårlige været hadde jeg nemlig ikke giddet å bruke tid på disse attraksjonene før.

På bildet over ser dere meg på toppen av Pão de Açucar, eller "Sukkerloffen" som den også kalles. (Jeg skrev litt om denne merkelige fjelltoppen i det første reisebrevet.)

Fra Sukker-loffen kan man se store deler av Rio, bl.a. den kjente Copa-cabana-stranda.

Siden det var tidlig om morgenen, var det fremdeles noen tåkeskyer i lufta, men det ble bedre etterhvert.

Her er et bilde til, og Copa-cabana-stranda kan skimtes oppe til høyre. Området jeg hadde bodd i (Ipanema) ligger bak og til høyre for bebyggelsen.

Så var tida kommet for å besøke Rios mest kjente symbol, nemlig CRISTO REDENTOR.

Denne flotte statuen ruver hele 710 m.o.h. og kan sees fra så og si hele byen. Den er 38 m høy og 35 m på det breieste (fra hand til hand).

Siden det begynte å bli litt ut på dagen, var det selvsagt proppfull av mennesker der og vanskelig å få tatt gode bilder.

Utsikten var uansett fantastisk, og her ser dere Sukker-loffen sett fra Cristo Redentor.

Så var tida kommet for å forlate Rio. Byen tok seg egentlig ganske godt ut fra flyet også:-)

Nå var jeg på vei til Brasils desidert største by (og verdens 3. største by), nemlig São Paulo! Der skulle jeg tilbringe noen timer før jeg ca kl. 22 om kvelden skulle hoppe på et fly til Campo Grande.

Normalt sett skulle jeg ha tid til en ca 4 timers byvandring i São Paulo (se bildet til venstre), men slik gikk det aldeles ikke...

Flyet var en time forsinket, og det var utrooolig ergelig!! Ved ankomst måtte jeg dessuten sjekke inn bagasjen min på nytt før jeg kunne forlate flyplassen, og der og da opplevde jeg det som med rette må kunne kalles VERDENS LENGSTE INNSJEKKINGSKØ!! Jeg overdriver IKKE når jeg sier at denne køen minst var 150 meter!!!

4 timers byvandring ble raskt redusert til ca 1 1/2. Og hadde jeg visst at São Paulo var en så fantastisk by, hadde jeg spandert MINST én natt der. En ting var alle de flotte bygningene, men en annen ting var det fantastiske folkelivet.

Hadde ikke lyst til å reise herfra i det hele tatt:-(

Selv om det florerte av gatebarn og mye elendighet, var dette et sted jeg følte meg hjemme. São Paulo hadde nemlig alt det Rio de Janeiro manglet...

Neste reisebrev blir veldig, veldig spesielt! Opplevde nemlig noen HELT FANTASTISKE dager i Pantanal, verdens største sumpområder.

I tillegg til at jeg kysset en levende piraya da vi var på pirayafiske, så jeg hundrevis av krokodiller i elva der vi badet, i tillegg til et unikt dyreliv forøvrig.

Jeg LOVER at neste reisebrev kommer i løpet av max tre dager!!