La det være sagt med en gang: Hittil har Brasil vært en gedigen skuffelse. Ikke det at noe har gått galt, (bortsett fra at vi opplever det dårligste været pa 7-8 år...) men jeg mener at dette landet er fantastisk oppskrytt.
Brasilianere er ikke spesielt hyggelige og imøtekommende, og det er vanskelig å komme i kontakt med folk her borte. (Omtrent som europeere.) Men i og med at jeg har reist mye i Midtøsten de siste årene, har jeg nok blitt ganske bortskjemt i forhold til å være omgitt av hyggelige folk!
Jeg har jo kost meg veldig likevel, da. Det klarer man jo alltids når man går inn for det:-) Bl.a. var det ganske kult å cruise innover Rio de Janeiros verste slumområde bakpå en motorsykkel i full fart.....
Dag nr. 1, onsdag 18. juni:
Kl. 18:35 skulle Norwegianflyet mitt lette fra Flesland. Etter en forsinkelse på ca en time, var jeg endelig på vei til første stoppested: London. Natten brukte jeg på å forflytte meg fra Stansted til Gatwick. Jeg valgte selvsagt det biligste alternativet: Nemlig buss inn til sentrum, og så sitte en time utenfor Victoria Bus Station og fryse som gal sammen med andre særinger før bussen til Gatwick kom.
Dag nr. 2, torsdag 19. juni:
I mellomtiden var det blitt morgen, og neste reisestrekk gikk til Porto, Portugal. Dette flyet var kun en halvtime forsinket. Deretter bar det over Atlanteren til Salvador, Brasil. (Dette flyet var også bare en halvtime forsinket.)
Denne siste flyturen tok ca 9 timer, og med ett var jeg fremme!!
Bildet til venstre ble tatt rett før landing, og nå skal det gå greit å få bildene opp i stort format ved å klikke på dem! (Vet at det ikke har fungert helt som det skal tidligere.)
Det nærmet seg solnedgang, men likevel var det hele 37 grader. Tatt i betraktning at det er vinter her nede nå, var jo ikke det så verst...
Jeg fant et veldig greit sted å bo midt i sentrum, og pga tidsforskjellen (5 timer) sovnet jeg rimelig kjapt. (Hadde egentlig bare tenkt meg en time eller så på puta, for deretter å ta meg en tur ut, men var så trøtt at jeg ikke våknet før neste morgen!)
Dag nr. 3,
fredag 20. juni:
Salvador ligger ganske langt nord ved kysten, dvs bare 11 grader sør for ekvator.
Denne byen er sentrum for den afroamerikanske kulturen i Brasil, og det merkes på mer enn én måte:
Nesten alle som bor her er av afrikansk avstamming, dvs etterkommere av tidligere slaver.
Kulturen her er en herlig blanding av det afrikanske og det søramerikanske.
Ute i gatene høres afrikanske rytmer 24 timer i døgnet, og matkulturen er også sterkt preget av lokalbefolkningens opphav.
Maten har forresten vært veldig god, definitivt den største positive overraskelsen hittil!
Samtidig er slett ikke alt bare positivt i Salvador. Kriminaliteten er høy, og som turist må man faktisk passe seg veldig.
Man må aldri gå i folketomme områder etter at det har blitt mørkt (ca kl. 18), og man må ikke under noen omstendigheter vise at man har verdisaker på seg. Hvis folk tar kontakt, er det som oftest fordi de vil lure deg.
Resepsjonisten på hotellet gav meg klar beskjed om hvilke gater jeg måtte holde meg unna, selv midt på lyse dagen!
Om formiddagen ruslet jeg rundt i byen og besøkte flotte kirker og interessante museer. Som dere ser av bildene, var jeg også i kontakt med lokalbefolkningen, men i og med at portugisisken min er temmelig begrenset, ble det ingen direkte dype samtaler, kan du si...
Om ettermiddagen gikk jeg på stranda for å bade. Vannet var litt småkaldt, men ellers var stranda grei nok den.
Dette bildet er tatt fra hotellet der jeg bodde. Beliggenheten var rett og slett fantastisk!!
I og med at jeg gikk tidlig til sengs dagen før, gikk jeg ekstra seint til sengs denne kvelden...;-)
Dag nr. 4,
lørdag 21. juni:
Grytidlig om morgenen bar det ut til flyplassen igjen. Tiden var kommet for å utforske Rio de Janeiro!!!
Dette var første gangen jeg reiste med lokalfly i Sør-Amerika, og på forhånd hadde jeg hørt en del om hvor vanlig det var med forsinkelser her borte. Men det rare var at dette flyet kun var 10 min. forsinket. Ny rekord!!
Rio de Janeiro (heretter kun RIO) blir regnet for å være verdens vakreste storby, og det med rette!
Et veldig kjent landemerke er jo SUKKERLOFFEN (Pão de Açucar) på bildet til venstre. Herfra er det fantastisk utsikt utover hele byen.
Jeg bestemte meg for å bo i IPANEMAdistriktet, ikke så langt fra COPACABANA, og ganske så nærme stranda.
Jeg sjekket inn på et hostell og fikk gleden av å dele rom med to australske gutter, to engelske gutter og ei engelsk jente. Utrolig hyggelige folk alle sammen! Deretter bar det sporentreks til stranda.
Etterpå var jeg innom en frisør for å kvitte meg med alt overflødig hår, og øyeblikket etter stod jeg i kø for å komme meg opp på Sukker-loffen. Men køen var LANG, og det tok TID, og til slutt var solnedgangen et faktum mens jeg FREMDELES stod i kø. Jeg ble pissur og gikk min vei. Det var jo liksom solnedgangen som var halve poenget med å ta gondolbanen opp, da!
I stedet tok jeg bussen til bydelen Flamengo, og der rakk jeg å ta noen bilder av disse fotball-spillende ung-dommene før det ble bekmørkt. (Dere kan se Sukkerloffen i bakgrunnen.)
Hver kveld spiller tusenvis av barn og unge fotball på Rios mange strender, og det er derfor ikke så vanskelig å forstå hvorfor
brasilianere er så gode i fotball.
Etterhvert senket som sagt mørket seg, og det var på tide å komme seg tilbake til hvor jeg bodde. Rio er nemlig heller ikke helt ufarlig etter mørkets frembrudd...
Dag nr. 5, søndag 22. juni:
Folk var i sjokk! REGN REGN REGN!!! Fullstendig hjelpeløse var vi vitne til det verste været på 7-8 år!!! i tillegg ble jeg kastet ut av rommet fordi det var fullbooket for neste natt, men vegg i vegg var det et tilsvarende hostell, drevet av noen svensker. Her havnet jeg på rom med en gutt fra Kvinesdal, en amerikansk gutt og et par jenter fra Irland. Dette var en meeeeeeeeget livlig gjeng, og jeg følte meg nesten som en gammel munk i forhold...
I dag skulle jeg på favelabesøk sammen med hun engelske jenta jeg sov med natta før.
-Hva en favela er???
Det er et fattig slumområde, eller en arbeiderghetto, og bare i Rio finnes det over 700 slike "brakkebyer".
Hvert område er kontrollert av represen-tanter fra en av de tre store narko-gjengene i Rio, og Rocinha, som forøvrig er den største favelaen i Rio, (se bildet over) var kontrollert av A.D.A. ("Amigos do Amigos", eller "Venner for venner".)
Den veldig kjente filmen Cidade de Deus (Guds by) som gikk på norske kinoeer for noen år siden, handler om gjeng- og narkokriminaliteten i Rocinha.
Dette slumområdet ligger langs en åsside, og for å komme oss til toppen, tok vi motorsykkeltaxi. (På bildet til venstre ser dere hun engelske jenta som jeg reiste sammen med.)
Vi var en gruppe på totalt 13 eventyrlystne turister, guidet av en tøffing fra organisasjonen "Be a local". (En organsisasjon som stort sett driver med crazy ting...)
Vi fikk klar beskjed om at de av oss som var gutter ikke måtte ha noen som helst kroppskontakt med disse halvkriminelle motorykkeltaxisjåførene, og i hvertfall ikke holde dem rundt livet mens vi suste oppover de svingete veiene i full fart.
På toppen møtte dette synet oss. Bildet taler vel egentlig for seg selv.....men sånn er det å bo i et slumområde.
I tillegg pøset regnet ned, så allerede før vi tok fatt på "slum-vandringen" innimellom husene på vei ned, var vi søkkvåte og kalde.
Her ser dere forresten litt mer strøm-ledninger:-)
Etter at guiden vår hadde fått tillatelse til å besøke ghettoen av noen som representerte A.D.A. var vi klare for å begynne nedstigningen til fots.
Hvis vi ville komme fra det med livet i behold, måtte vi dessuten følge noen svært strenge fotorestriksjoner. (Selv om det kanskje kan se ut som om jeg tok bilder hele tida, var det faktisk fotoforbud minst 90% av tida.)
På bildet til venstre ser dere en litt original måte å merke et hus på med nummer-skilt. Det er faktisk bare malt direkte på veggen!
Nedstigningen gikk greit. Vi måtte bare passe på å styre unna all hunde-bæsjen som fantes overalt. Dessuten var det både bratt og glatt. Jeg holdt på å gå på trynet en rekke ganger...
Pga regnværet var det begrenset med folk, men de dukket nå opp fra tid til annen, og som fattigfolk flest var de langt hyggeligere enn gjennomsnitts-befolkningen. Der og da skulle jeg ønske jeg var litt stødigere i portugisisk.
Alt ble veldig overfladisk når det eneste jeg gikk rundt og sa var "Hei", "hvordan har du det?" og "Ha det bra".
Omtrent halvveis nede i slummen møtte vi på disse to karene som holdt trommekonsert for oss.
Som dere kan se, hadde de ikke annet enn søppelspann å spille på, men de var utrolig flinke!!
Flere av oss gav dem også en slamp penger etterpå. Ganske så ydmyke takket de pent, og så gikk de sin vei.
Vi var faktisk også innom et slags kunstgalleri.
(Det har forøvrig ingen sammenheng med hva dere ser på dette bildet!)
På kunstgalleriet kunne vi kjøpe bilder malt av lokale kunstnere fra Rocinha, og på denne måten kunne vi være med og støtte lokalbefolkningen.
Denne familien var bare sååå hyggelig! Jeg er ikke sikker, men tror kanskje at hun til venstre og han til høyre var foreldrene til det lille barnet.I såfall var de jo svært så unge... (Bare synd jeg ikke kunne kommunsiere skikkelig med dem.)
Situasjonen har heldigvis bedrert seg i både Rocinha og en del av de andre favelaene fordi det er mye nødhjelparbeid på gang.
Det er særlig en del evangelisk-kristne organisasjoner som bryr seg, og i disse ghettoene er det derfor veldig mange som har konvertert fra å være katolikker til å bli protestanter.
To timer i ghettoen gjorde inntrykk, må jeg si. Plutselig betydde det så lite at vi frøs fordi regnet øste ned...
Om ettermiddagen lettet været noe, og jeg gikk på en liten byvandring i de sentrale delene av Rio.
Der møtte jeg bl.a. disse fotogene barna.
Det kommer mer fra Rio i neste reisebrev, og da skal dere også få bli med til en strand som er ranket som en av verdens flotteste!! I mellomtida får dere bare kose dere der oppe i det kalde nord.
Det er forresten kaldt her også. I Foz do Iguaçu på grensa til Argentina har de meldt muligheter for snø. I såfall vil det bli det første snøfallet i historien!!!!!
Neste reisebrev blir......annerledes.... (Hva nå det måtte bety...:-)
søndag 22. juni 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
9 kommentarer:
Hei på deg!
Hyggelig å lese reisebrevet ditt, vi kan jo reise i tanken mens vi sitter her hjemme og venter på ferie og sommervarme. Flotte bilder, du er jo reine fotografen, jo. Ha en fortsatt fin tur!
Hilsen Bjarte H
Takk for kommentar!
Du har kanskje ikke fått det med deg, men her nede er det ikke bare vått, men også GRISEKALDT!!!
Lurer bare på:
Er det mulig å legge inn kommentarer for dere uten å registrere seg hos google?
flott å se livstegn fra deg!
har ventet spent..
hilsen audun :)
He, he, fikk med meg at det ikke akkurat er sommervær der du er, men like fullt venter vi på ferie og sommervarme her hjemme ;-)
Trenger ikke å registrere oss for å legge inn kommentar, nei.
Bjarte
Hei Gunnar!
Det var flott å lese om erfaringene dine i Brasil. Gleder meg til å lese litt om Iguazu og Argentina. Har du prøvd cachaca?
Håper alt er bra og nyt musikken, mat, drikker...ja, til og med snøen, om den kommer!!!
Klem fra Andrea.
Hei Andrea,
jeg har opplevd masse siden det foerste reisebrevet, men har vaert veldig langt fra internettkafeer, saa det har vaert umulig aa skrive noe mer foreloepig.
Skal til Iguazu paa onsdag og Buenos Aires paa fredag.
Har drukket masse caipirinha:-)
Har ikke proevd cachaca.
Vaeret har blitt atskillig bedre naa!
Gleder meg veldig til Buenos Aires.
Alle jeg har snakket med, skryter av den byen!
Klem fra Gunnar.
Hei Audun,
nå har du ventet venldig lenge på det neste reisebrevet også, men det er underveis!
Det er bare så fryktelig langt mellom internettkafeene her, og det er heller ikke alle steder man har anledning til å laste opp bilder.
Regner med at reisebrev nr. 2 blir publisert torsdag morgen norsk tid, muligens også foer.
Og så vil det ikke gå så lang tid foer brev nr. 3 blir publisert, kanskje bare tre-fire dager etterpå. Har allerede nok stoff, og det blir en veldig spennende sak...:-)
-Gunnar-
Hei Gunnar!
Jammen får du med deg mye!
Veldig interessant å lese reisebrevene dine.
T.L. på FVO
Legg inn en kommentar