1. reisebrev - kontraster: Istanbul: 40 grader, Erzurum: 7 grader!!

Lørdag 23. juni møttes tre spente gutter på Flesland: Magnar, Bjarte og Gunnar. Etter to kjappe flyturer (Bergen - Amsterdam - İstanbul) kom varmen veltende imot oss. Selv om klokken var ca 1:30 om natten, var det oppsikts-vekkende varmt. Bedre ble det ikke da drosjesjåføren kunne fortelle oss at det var meldt hele 40 grader dagen etter!! På sydkysten er ikke slike temperaturer så uvanlige, men İstanbul er vanligvis atskillig mer temperert...

Drosjeturen inn til bydelen BEYOĞLU (eller GALATASARAY) tok ca 20 minutter, og vel fremme sjekket vi inn på mitt faste hotell hvor jeg har bodd utallige ganger før. Etter å ha hvilt øyene noen timer, var plutselig morgenen der.

Söndag 24. juni:
Det ble ikke mer enn 35 grader denne dagen, og det er vi den dag i dag veldig glade for.

Etter frokost begynte Gunnars spesialskreddersydde guidede tur, og det betyr: Vis flest mulig av İstanbuls ypperste perler i løpet av én dag!

Først spaserte vi nedover hovedgata til vi kom til GALATATÅRNET. Fra toppen er det en fantastisk utsikt utover denne gigantbyen der det bor ca 14-15 millioner unike mennesker. På den ene siden av Bosporusstredet ligger Europa, mens på den andre siden ligger Asia, og fra toppen av tårnet ser man hus i alle retninger så langt øyet får det til - og enda litt til.

Deretter trasket vi nedover en bratt bakke til vi kom helt ned til sjøen. Den europeiske delen av İstanbul er delt mellom den gamle og den nye bydelen. Vi bodde i den nye, men skulle nå over til den gamle for å oppsøke alle severdighetene. Fra sjøkanten tok vi trikken over Galatabrua og noen stopp til, og med ett var vi i det området som var verdens navle for ca 2000 år siden.

Etter å ha besøkt AYA SOFİA, verdens største kirke før Peterskirken i Roma ble bygd, gikk ferden videre til DEN BLÅ MOSKEEN som bare lå noen steinkast unna. Med sine seks minareter og fantastiske blå mosikk, er dette den desidert best kjente moskeen nord for den arabiske verden.

Vi sveipet også innom SULTANPALASSET før vi bare MÅTTE ha mat, og hva var vel mer naturlig enn å spise på restauranten der SERKAN (en av Gunnars kurdiske kamerater) jobber. Vi ble tatt vel imot, og maten var i høy grad spiselig.

Så kom noe vi alle gledet oss veldig til, nemlig å besøke et HAMAM, dvs tyrkisk bad. (Se det første bildet.) Massørene i Gedikpaşa hamamı vet hva de gjør!

Åjåjåj så deilig!! Först ble vi skrubbet fra topp til tå, (såkalt pealing,) slik at hele kroppen ble glatt som ei barnerompe, og deretter var det en intens omgang med SÅPESKUMMASSASJE. Den gjorde oss reinere enn på veldig lenge.. Prikken over i-en var imidlertid OLJEMASSASJEN som førte til mye skrik og skrål pga all smerten den hardføre behandlingen førte til. (Det bør nevnes at all massasjen foregikk på en hard marmoroverflate.)

Jeg har vært i hamam utallige ganger før, men for Magnar og Bjarte var dette en ny opplevelse.

Det var også meningen at vi skulle besøke det store innendørs markedet (som har over 4000 butikker!!!), men der var det dessverre søndagsstengt.

Etter en liten rusletur i hoved-gågata, bar det tilbake til hotellet for å hente sekkene våre. Ikke så lenge etter var vi på vei ut til flyplassen igjen. I mellomtida hadde det blitt kveld, og vi hadde allerede begynt å glede oss til neste dags opplevelser.

Men først måtte vi gjøre unna en to-timers flytur rett østover til ERZURUM, som ligger 1853 moh. Da kapteinen annonserte at det bare var 7 grader der, tenkte jeg på en gang for fire og et halvt år siden, da jeg satt og så på værvarselet på TV fra hotellrommet mitt i İzmir. Dette var riktignok om vinteren, men likevel må jeg si jeg reagerte da jeg så at de meldte 40 minusgrader i Erzurum!!

Da vi var vel fremme på hotellet i denne kalde byen, nærmet klokka seg allerede midnatt, og siden vi måtte tidlig opp neste morgen, gikk vi til ro nesten med en gang.

Mandag 25. juni:

Klokka 07:00 ringte alarmen på Bjarte sin mobil, og vi måtte opp om vi ville eller ikke. (Det fine var at vi ville:-) Planen var å leie bil for deretter å suse enda lenger nordøstover mot de fantastiske KAÇKARFJELLENE. Denne delen av Tyrkia er ganske tynt befolket, og derfor går det lite med offentlig transport. Med egen bil hadde vi derimot ingen begrensninger! Dvs.....det HADDE vi faktisk. Selv om vi hadde leid en splitter ny bil (Skoda Fabia 2007-modell), var det til tider ganske utfordrende å kjøre pga ekstremt mye veiarbeid. Likevel var det en flott kjøretur blant høye, majestetiske fjell.

Siden dette området hadde tilhrt Georgia tidligere, kalles det DE GEORGISKE DALER. Vi passerte bl.a. en innsjø som hadde blitt dannet for kun 300 år siden (pga et ras), og ved enden av vannet var det en foss som selv vi som er nordmenn ble en smule imponert over. Etter ca 3 timer ankom vi Yusufeli, en liten by med en tragisk skjebne.

Pga et ENORMT damanlegg som er under planlegging, vil nemlig denne byen bli liggende under vann om noen år, og derfor gidder ikke folk å vedlikeholde husene sine. Det som imidlertid gjør dette området verdt et besøk, er at her renner ÇORUH NEHRİ, som er en av verdens desidert beste raftingelver! (Ja, mange raftere vil faktisk si at det er den aller beste i hele verden!) Jeg har raftet her en gang før, men da var det august og litt for lite vann i elva etter min smak, mens nå i juni måned skulle alt ligge til rette for stor fart og halsbrekkende galskap!!!

I dag var det mandag, og Bjarte og jeg meldte oss på onsdagens raftingseanse. I mellomtida skulle vi gå litt i Kaçkarfjellene, hadde vi tenkt, og sekundet etter suste vi avgårde oppover fjellsiden i bilen "vår".

Det var litt av en vei.....hvis det i det hele tatt kan kalles en vei, da.

Men etter ca 13 millioner humper var vi endelig fremme i BARHAL, den lille fjellgrenda hvor vi skulle bo.

Her var luften fantastisk og temperaturen kjølig. Det var blitt ettermiddag, så derfor kunne vi ikke begi oss ut på noen lang fjelltur. Etter å ha fulgt anbefalingene fra lokalbefolkningen, og ventet på at regnet skulle gi seg, krysset vi elva og fulgte en sti oppover fjellsiden til vi kom til noen gamle georgiske kirkeruiner. Vi hadde også hørt rykter om at Bamse Brakar holdt til i nærheten, og i skogen var det faktisk tydelige spor etter bjørn! Utsikten var fantastisk, og vi tok mange bilder.

Etter en utrolig velsmakende middag ute i kulden, satte vi oss opp på terrassen for å drikke te. Vi hadde noen ulltepper over oss slik at vi skulle holde varmen. Også neste dag skulle vi tidlig opp, og gikk derfor til sengs ikke så altfor seint..

Tirsdag 26. juni:
Etter å ha blitt kjört 6-7 km oppover fjellet, (veien var så dårlig at vi ikke kunne kjøre med leiebilen vår...) startet vi en fjelltur som vi sent kommer til å glemme! Alle bildene bortsett fra det første og det siste er tatt denne dagen, og som dere ser, er det heeeeelt fantastisk vakkert der!!!

Tror ikke jeg skal prøve meg på noen beskrivelser, for dette bare mååååå oppleves!!!

Fantastiske farger, overveldende fjell og store kontraster i naturen var bare noe av det vi opplevde. Summa summarum hadde vi en helt ubeskrivelig og kjempemessig dag, og vi tok flere hundre bilder.

Etter nok en deilig middag gikk vi til sengs. Dvs....det gjorde vi jo ikke, når jeg tenker meg om... Jeg måtte nemlig fungere som tolk for en kanadisk fjellvandrer som skulle krysse fjellene. (I denne delen av Tyrkia er det trolig under en promille som behersker engelsk.) Deretter måtte jeg oversette et par faxer for de som drev pensjonatet.

Onsdag 27. juni:

Vi forlot Barhal tidlig om morgenen for å rekke rafting-opplegget i Yusufeli.

Dette var skikkelig morsomt!!! (På bildet over sitter jeg fremme på venstre (babord) side av flåten, mens Bjarte sitter rett bak meg.)

Imens satte Magnar seg ned i en lekepark, og med en gang han tok frem kameraet for å ta bilder, fikk han selskap av flere nysgjerrige barn som var svært fotogene, så jeg tror han også koste seg!

Deretter satte vi kursen tilbake mot Erzurum.....men hvordan det gikk, skal du få høre om i neste reisebrev. Vi har nemlig opplevd veldig mye mer.....

Hilsen Gunnar m/reisefölge:-)