9. reisebrev: Titicacasjøen, Machu Picchu og Cusco (Peru)

Dag nr. 37, torsdag 24. juli:

Etter en kjapp flytur tilbake til La Paz, satte jeg kursen mot verdens høyestliggende navigable innsjø, nemlig Titicacasjøen. Denne innsjøen ligger delvis i Bolivia og delvis i Peru, og denne dagen hadde jeg tenkt å slå meg til ro i den lille byen Copacabana som ligger i Bolivia.

Her er jeg på vei med ferje over innsjøen, og som dere ser var det bare plass til én bil der!


Vel fremme i Copa-cabana ble jeg egentlig veldig skuffet, for dette var en meget uinteressant og lite pen by. Jeg bestemte meg for å reise videre til Puno, Peru!

Puno ligger også ved Titicaca-sjøen, og da jeg kom frem til hotellet jeg skulle bo på, ble jeg ønsket velkommen med gratis coca-te!


Dag nr. 38, fredag 25. juli:
Denne dagen skulle jeg for det meste tilbringe på noen øyer i Titicaca-sjøen.


Vi tøffet forbi hemningsløst mye siv av Totoraplanten, en plante som har en helt spesiell betydning for øyebeboerne her.


Det har seg nemlig slik at for noen år siden bestemte en del indianere i distriktet seg for at de skulle lage seg noen kunstige, flytende øyer av Totoraplanten! Resultatet ble "De flytende øyer", som er helt unike i verdenssammenheng.

De er ca 1,5 meter tykke, og når man går på dem, gir bunnen litt etter....

Per dags dato finnes det en rekke slike øyer i området her.

Her er forresten Marita, vår kunnskapsrike guide. Morsmålet hennes er quecha, men hun snakket heldigvis spansk og engelsk også;-)

Her står en innfødt indianer klar med middagen:-)

Alle øyene er lenket fast til hverandre, slik at de ikke skal blåse av, og dersom man ønsker å flytte ei øy til et annet sted, kutter man bare forbindelsen..

Disse båtene som gikk mellom øyene, er også laget av totora-planten.

Etter en stund beveget vi oss lenger utover i sjøen, med kurs mot den berømte Traquila-øya.

Her lever indianerne i en verden for seg selv.

Vi var så heldige å komme midt oppi en stor fest, og her følger en del bilder av folk kledd opp i sin fineste stas!

Gidder ikke å kommen-tere hvert eneste bilde, de taler vel egentlig for seg selv.

Men dette var som 17. mai x 1000, ikke minst når det gjaldt å kle seg!

Det var folkemusikk, dans, taler og fellessang, som hør seg bør i en slik sammenheng.

Det eneste som var dumt, var at vi fikk veldig liten tid til å se oss rundt, shoppe og prate med folk.

Vi hadde nemlig et tett program, og vips så var det lunch...

Under lunchen ble jeg veldig godt kjent med en familie fra Brasil. Etter maten kunne vi velge mellom coca-te og denne urteteen. Denne gangen valgte jeg urteteen:-)

Om kvelden tok jeg nattbussen til Cusco, hovedstaden i det gamle inkariket. Det var veldig kaldt på bussen, men jeg satt ved siden av en svær indianer, og varmet meg på ham:-)

Dag nr. 39, lørdag 26. juli:
Klokka fem om morgenen var jeg fremme i Cusco, og etter ENDELIG å ha funnet et sted å bo, (for det var faktisk litt vanskelig...) gikk jeg sporentreks til jernbanestasjonen for å kjøpe en helt spesiell togbillett, nemlig til Sør-Amerikas største turistattraksjon: MACHU PICCHU!!!

"The Lost Inka-City" Machu Picchu tiltrekker seg ENORMT med turister, og de skyhøye billettprisene ser ikke ut til å skremme noen...

Den snaue fire-timers lange togturen dit, pluss to ca en time tilbake, (resten av strekningen var det fullt på toget,) kostet 275 kr, og det er veldig dyrt til å være i Peru. I tillegg kom det du måtte betale for resten av reisen, pluss shuttle-buss fra jernbanestasjonen og opp til selve Machu Picchu.

Og på toppen av det hel: Inngangsbilletten kostet hele 230 kr!!! (Vanligvis koster inngangs-billetter 10-12 kroner her nede...)

Men som dere ser: Dette er et ubeskrivelig flott sted, og ikke minst beliggenheten er helt enorm!!

Selv om Machu Picchu ligger nesten 3000 m.o.h., var det veldig varmt der, og det tok tid å komme seg igjennom alle stedene som var verdt å se.

Det som kanskje gjør µachu Picchu aller mest spesielt, er at alt er så utrolig intakt! Ingenting er ødelagt.

Igjen må jeg bare si at jeg ikke orker å kommen-tere alle bildene.

Kunne også sagt mye mer om historien til denne fantastiske inkabyen, men de som lurer, kan heller lese seg til det-)

Jeg skal innrømme at det var flott her, men mener samtidig at dette stedet er ganske så oppskrytt.

I grunnen litt typisk Peru: Et vakkert land som har mye å by på, men samtidig prøver folk å tyne mest mulig penger ut av folk...

I stedet for å ta bussen ned igjen til jernbane-stajonen, valgte jeg å gå. (Må jo trimme av meg litt flesk inni-mellom:-)

Togturen tilbake igjen til Cusco var ganske så festlig. Først var det ei gammel dame som ville selge oss blomster.

Men det var ikke nok med det...

Hele tog-personalet underholdt oss....og vi gapskrattet!

Disse to konduktørene hadde til slutt en flott mannequinoppvisning!!

Utpå kvelden var jeg fremme igjen i Cusco.

Dag nr. 40, Søndag 27. juni:
Flagget til venstre, er Peru sitt flagg. Det til høyre ligner veldig på homoflagget, men det er faktisk ikke det.

Det er CUSCO sitt flagg!

Også i Cusco finnes det en del nydelige bygninger fra kolonitiden.

Dette bildet er tatt inni katedralen i Cusco, en helt fantastisk bygning!!

Sølvalteret som dere ser på bildet til venstre, veier hele 1200 kg, og alt er rent sølv.

Et annet sted i katedralen fantes en vogn (eller hva det nå var) som bestod av hele 3000 kg rent sølv!!)

Dette bildet er meeeeeget spesielt!!
Det skal forestille nattverdsmåltidet. Det er bare det at den innføtte maleren har byttet ut påskelammet med en guianagris!!! (Et hån mot jødene, siden grisen er et urent dyr, og ikke skal spises.)

Ved siden av katedralen lå Amerikas eldste kirke(!!!) -bygd i 1538. Der finnes bl.a. en Jesusfigur som har en helt spesiell historie. I 1650 var det nemlig et stort jordskjelv i Cusco. Mens skjelvet holdt på ble Kristusfiguren båret ut på torget, og da stoppet jordskjelvet momentant!

Kirkene i Cusco var utrolig vakre inni, kanskje noen av de vakreste kirkene jeg noen gang har besøkt.

Om kvelden tok jeg nattbussen til Nazca, en helt uvanlig by... Men mer om det i neste reisebrev:-)